Sammendrag

Et godt grep om ballen en helt grunnleggende avgjørende forutsetning for utvikling av alle kast- og skuddteknikker i håndball. Det er betimelig å stille seg spørsmålet om hvor godt grep du har om ballen er med på å diskriminere mellom unge jevnaldrende håndballspillere – Fordi noen, i tidlig alder og pga bl.a. ballstørrelsen, har kroppslige forutsetninger for å utvikle kast- og skuddteknikker, og andre ikke. Kan dette bidra til frafall blant unge håndballspillere allerede i barneidretten? Det er rimelig grunn til å tro at dette kan være tilfelle.

 

Grep og utvikling av kast- og skuddteknikker i håndball

Fra studier på ferdighetsutvikling vet vi at hvor raskt og effektivt vi kan utvikle nye ferdigheter avhenger av (a) hvor god sammenheng det er mellom individuelle forutsetninger og ferdigheten eller teknikken som skal læres og (b) hvordan vi manipulerer bl.a. utstyret (for eksempel ballen) [1].


Sammenhengen mellom individuelle forutsetninger og ferdighetsutviklingen er bl.a. beskrevet i utdraget under som er hentet fra mitt kapittel i boken Militær Fysisk Trening 2 [2].

Utvikling av nye ferdigheter avhenger av hvor god sammenheng det er mellom soldatens individuelle forutsetninger og den spesifikke treningsøvelsen. Fra forskning på ferdighetsutvikling vet vi at en person som får tilpasset de rette øvelsesforholdene alltid vil kunne få til noe av essensen i en gitt øvelse eller ferdighet. Når det er en nær sammenheng mellom de individuelle forutsetningene og den nye oppgaven, er forutsetningene gode for at soldaten tilegner seg de nye ferdighetene raskt. Dette forklarer hvorfor noen personer mestrer en ny øvelse eller bevegelse relativt godt på veldig kort tid. Tenk for eksempel på en person på nærmere 2 m som skal lære seg å dunke i basketball eller en sivil konkurranseskytter som får prøve HK 416 for første gang. I motsatt tilfelle, når det er stor avstand mellom de individuelle forutsetningene og oppgaven, kan resultatet være at soldaten har store problemer med å løse øvelsen godt teknisk. Forestill deg for eksempel en person med begrenset mobilitet rundt hofta som skal forsøke å lære seg en knebøy.

På samme måte kan utstyret manipuleres slik at det blir en bedre sammenheng mellom de individuelle forutsetningene og oppgaven, i vårt tilfelle å kaste ballen. Ballens egenskaper vil betinge ikke bare mulighetene for, men også hvilke og hva slags kast- og skuddteknikker, som en ung håndballspiller utvikler. Her er det viktig å ha i bakhodet at de fleste ferdigheter utvikler seg implisitt gjennom prøving og feiling, og ikke pga målrettet feedback fra for eksempel treneren. Vi lærer å sprette og behandle ballen fordi vi leker og utforsker hvordan den reagerer på ytre stimuli. Vi lærer å føre ballen i fotball fordi vi utforsker hvordan den beveger seg når jeg bruker beina på ulike måter. Hvis ballen er stor (som en basketball) vil jeg helt av meg selv utforske hvordan det er å kaste den med to hender og hvis ballen er liten (som en tennisball) vil jeg helt av meg selv velge å utforske hvordan den er å kaste med én hånd.

I utviklingen av alle funksjonelle kast- og skuddteknikker i håndball er evnen til å kunne gripe ballen godt med én hånd. For å få et godt grep kan ballen være for liten, men ikke for stor. Ved å manipulere ballens størrelse, mykhet (for eksempel ved å bruke en softball) eller ved klisterbruk vil jeg kunne skape et godt grep om ballen. Hvor godt grep jeg har om ballen betinger også gripestyrken, og kraftutviklingen på ballen blir særs begrenset hvis fingrene og håndleddet ikke kan gripe ballen (fordi færre muskler vil kunne brukes til å kaste ballen) [3]. Muskelkraften som genereres betinger kraftoverføringen på ballen og mindre kraft resulterer i mindre fart på ballen. Fra studier på unge håndballspillere vet vi at det er en sterk sammenheng mellom gripestyrke og vekst og modning: Hvor lenger fremme i puberteten en ung håndballspiller er, hvor større gripestyrke har han eller henne [4]. Gripestyrke er også en av de ferdighetene som allerede i ung alder skiller gode og mindre gode håndballspillere [4]. Ergo er det betimelig å stille seg spørsmålet om hvor godt grep du har om ballen er med på å diskriminere mellom unge jevnaldrende håndballspillere – Fordi noen, i tidlig alder og pga bl.a. ballstørrelsen, har kroppslige forutsetninger for å utvikle kast- og skuddteknikker, og andre ikke. Kan dette bidra til frafall blant unge håndballspillere allerede i barneidretten? Det er rimelig grunn til å tro at dette kan være tilfelle. Det interessante her er at det har vist seg vanskelig å finne gode praktiske strategier for å utjevne mange av de kroppslige forskjellene mellom jevnaldrende som er en følge av ulik utvikling i puberteten[1] – og som vi vet skaper skjeve forutsetninger og frafall – men grep om ballen bør ikke være én av disse da dette kan enkelt kan manipuleres. Det er en forutsetning vi som trenere og ledere har stor kontroll over gjennom det regelverket vi lager.

Et godt grep om ballen innebærer muligens et skjult utviklingspotensiale for spillerutvikling i klubb og forbund. Spørsmålet blir så hvilke grep vi velger å gjøre?


Referanser 

  1. Davids, K., C. Button, and S. Bennett, Dynamics of skill acquisition – A constraints-led approach. 2008, Champaign, IL: Human Kinetics.
  2. Bjørndal, C.T., Treneren: befal, instruktør og rollemodell, in Militær Fysisk Trening 2, J.W. Eriksen, Editor. In press, Forsvarets Høgskole: Oslo.
  3. Blazevich, A., Sport biomechanics: The basics – Optimizing human performance. 2nd ed. 2010, London: A&C Black.
  4. Mohamed, H., Vayens, R., Matthys, S., Multael, M., Lefevre, J., Lenoir, M., & Philppaerts, R., Anthropometric and performance measures for the development of a talent detection and identification model in youth handball. Journal of Sports Sciences, 2009. 27(3): p. 257-266.

[1] Fra studier i mange idretter vet vi at det å være født tidlig på året (i idretter hvor aldersklassene følger kalenderåret) er en fordel fordi det å være relativt tidligere utviklet vil gi fordelen av bl.a. å være større, sterkere, raskere og lenger fremme mht motorisk utvikling.