Hvilke ferdigheter utvikler vi når vi bruker agility-stiger? Hvordan kan vi bruke agility-stiger effektivt for å maksimere treningsutbytte?
Min mangel på preferanse for å bruke agility-stiger stammer fra en utbredt misforståelse om at denne typen arbeid eller trening gjør oss direkte raskere og mer eksplosive. Dette har ført til et overforbruk av agility-stiger blant mange utøvere kombinert med mindre heldig programmering (når, hvordan og hvor mye jeg trener i stige…), og effekten på prestasjon har vært heller liten. Samtidig har agility-stiger, som et av mange treningsverktøy, sin plass og bruksområde i utvikling av bl.a. målvakstferdigheter. Etter å ha latt stigene ligge hjemme i flere år har jeg latt pendelen svinge litt tilbake, og gleder meg til å ta de i bruk i trening igjen.
Stiger påvirker ikke vår evne til å utvikle kraft i bakken som er forutsetningen for å akselerere eller satse, men kan være er et flott verktøy for å (a) utvikle motoriske ferdigheter som koordinasjon gjennom sansemotorisk påvirkning av nervesystemet, (b) utvikle generelle og spesifikke forflytningsteknikker (merk at vi snakker om teknikker) og (c) gjøre innlæring av nye ferdigheter lettere gjennom mer allsidig bevegelseserfaring. Videoen under oppsummerer enkelt og greit dette.
I utviklingen av treningsprodukter og -verktøy liker jeg veldig godt footGRID sin versjon av agility-stigen. Stigen har tre kvadrater i serie (i motsetning til de vanlige to), større kvadrater, er lengre og kan reguleres slik at du kan arbeide med vekslinger mellom arbeid fremover og sideveis. Min venn, Jure Sternbucl, som har utviklet patentet er også en velutdannet og intelligent mann som har utarbeidet et konsept med hensiktsmessige bruksområder, ideer om bevegelsesmønster og programmering.
Til bruk i en dynamisk oppvarming (som en vesentlig mer hensiktsmessig erstatning for å løpe frem og tilbake) og som motorisk trening for barn og unge kan dette være en naturlig del av treningshverdagen til unge håndballmålvakter. Spesielt møter jeg mange unge håndballmålvakter som med en bedre generell motorikk ville kunne løst målvaktsteknikker og forflytning vesentlig bedre, og ergo utviklet målvaktsferdighetene sine betraktelig på kort tid. Det er viktig å påpeke at det ikke er en absolutt nødvendighet å utvikle generelle ferdigheter før en kan begynne å arbeide med spesifikke teknikker, men det er et godt tilskudd i den helhetlige treningspåvirkningen. Jeg er nysgjerrig og spent på hvor lett jeg kunne innarbeidet gode grunnteknikker i målvaktspillet til en 14 år gammel målvakt som har investert 15 min hver eneste trening siden 8-års alderen i å utvikle motoriske ferdigheter systematisk?
Målvaktskolen 