Den viktigste målvaktstreningen er trening i spillesituasjoner hvor målvakten må oppfatte hva som skjer, bestemme seg for hva hen skal gjøre og handle. Dette er fordi de tekniske, taktiske og fysiske målvaktsferdighetene må øves sammen hvis de skal være overførbare til håndballkampen. For å få dette til må mesteparten av treningen til en håndballmålvakt bestå av spillbaserte treningsøvelser med en vanskelighetsgrad tilpasset utøvernes ulike nivå og alder.
- Vanskelighetsgraden kan for eksempel tilpasses med å gjøre målet mindre, øke avstanden til angriper, bruk av myke baller, begrensninger på skuddplassering (men pass på at angriper har muligheter for å plassere skuddet på begge sider i målet)
For håndballmålvakter er trygghet helt sentralt. Mange unge målvakter legger til seg uhensiktsmessige teknikker fordi de (med god grunn) blir redde i nærskuddsituasjoner. Mange av tilpasningene vi må gjøre handler derfor om å skape tryggere øvelsesrammer for målvakter.
Hva er en god treningsøvelse?
For å være en god øvelse må målvakten altså øve på å (a) oppfatte hva som skjer, (b) vurdere hva hen skal gjøre og (c) handle.
- Dette forutsetter at det ikke er gitt hva som kommer til å skje på forhånd og kan gjøres enkelt ved at angriper har minimum to forskjellige valg. Et enkelt eksempel vil være at angriper må skyte rette skudd, men kan velge hvilken side av forsvarer han eller hun skyter på. Dette tvinger målvakten til å øve på å oppfatte spillesituasjonen.
- Når målvakten oppfatter spillesituasjonen må han eller hun vurdere hva som kommer til å skje med utgangspunkt i betingelsene i øvelsen. Her er det viktig at valgsituasjonene til angriperen, hvis de er begrenset, også står i tråd til målvaktens spilleidé. For eksempel så er det naturlig at skudd fra distanse som ikke har forsvarspress skal være rette i forhold til en hindring (airbody dukke e.l.). I øvelser med aktiv forsvarer kan skuddene være frie, men forsvarer forsøker å presse frem rette skudd. Slik øves også samhandling mellom forsvarspiller og målvakt.
- Når målvakten har vurdert situasjonen så kan han eller hun utføre bevegelsen(e) for å forsøke å redde ballen. Oppfattelse- og vurderingsevnen legger en sterk begrensning på bevegelsessystemet og det er viktig å forsterke denne koblingen for å gjøre teknikken effektiv og robust. Målvakten beveger seg helt enkelt annerledes når han eller hun vet eller ikke vet hva som kommer til å skje på forhånd eller hvilken bevegelse hen må velge.
Hva er en god treningsøvelse?
En god treningsøvelse inneholder derfor tre elementer:
- Relasjon medspiller, for eksempel tilpasset press fra forsvarsspiller
- Relasjon motspiller, for eksempel at motspillerne spiller i sine naturlige spilleposisjoner
- Uforutsigbarhet og valg, det kan ikke være forutbestemt hva som skal skje eller hvor skuddet kan komme. Dette kaller vi øvelsens frihetsgrader og det må være minimum to frihetsgrader (les: valg) for at øvelsen skal være tilfredstillstillende.
Kunsten ligger i å tilpasse øvelser som er så like som de spillesituasjonene målvakten møter i kamp, men uten at vanskelighetsgraden blir for stor. Ofte lurer vi oss til å tenke at det er bedre at deler opp treningen til målvakten og heller øver del for del. Da opplever vi ofte at treningen i kontrollerte omgivelser ikke er overførbar til en åpen spillesituasjon: Teknikken jeg kunne vise på utsiden av målet eller i en deløvelse bryter fullstendig sammen i spilltrening.
For å tenke rundt hva jeg kan manipulere i øvelsen kan vi bruke spillehjulet under som sier noe om de ulike betingelsene jeg kan endre for å avgrense eller fokusere en spillbasert øvelse.
- Antall deltagere, fra få til flere, øker uforutsigbarheten i en øvelse og gjør den mer kompleks.
- Banestørrelsen kan endres for å endre spillet eller gjøre en øvelse lettere eller vanskeligere. For eksempel vil en smalere bane ofte provosere frem flere skudd fra distanse, mens en breder bane vil invitere til flere dueller og nærskudd.
- Målet kan gjøres mindre i høyden eller bredden for å redusere vanskelighetsgraden. Ofte må vi redusere størrelsen på målet for at målvakten ikke skal hoppe rundt, men heller må forflytte seg med bakkekontakt og skyv. Et mindre mål i kantskuddsituasjon vil også invitere målvakten til å bruke små bevegelser som basis for kantskuddteknikken sin.
- Reglene i øvelsen vil invitere til ulike muligheter og kan gjøre øvelsen lettere eller vanskeligere.
- Ballen kan endres slik at den blir mykere for målvakten og redde. Dette kan være spesielt lurt i innlæring av nærskuddferdigheter. Ballen kan også gjøres mindre for både utespillere og målvakter slik at den blir lettere å gripe i innlæring og videreutvikling av kastteknikk.
Målvaktskolen 